Thank you

Ja det er berre å spreie bodskapen ut i verden😊👍

Tusen takk

Thank you. I have made the planes myself. They are based on a pair of originals from my area, around 200 years old. The irons I have used are made by the blacksmith Mattias Helje, also they are based on the originals.

You can see how the planes are made on the blog: skottbenk.com/category/golvbord/snikring-av-golvplogar/ The process are in reverse cronological order so you will have to scroll down to the bottom for the start.

Thank you

Tusen takk

The wood, spruce (Picea abies), can be splitted without cooking, but splits more easily when cooked. If there are knots in the wood, the tend to be very hard on the thin edge on the splitting knife (bevel around 17 degrees) and the cooking helps to make the knots a lot softer. The wood are cooked for about 2 hours and must be split while still hot.

For dei fleste kan det vere krevjande å lage treskruvar for stramming av langborda, denne skottbenken på filmen er nokså grei å snikre. Her er lenke til ein 3d modell av denne benken: skottbenk.wordpress.com/2015/02/19/the-international-launch-of-the-skottbenk/ Elles er det mykje stoff på bloggen til Norsk Skottbenk Union: skottbenk.com

@@RoaldRenmlmo Takk for svar, men har nå skaffet en skottbenk allerede.

Og i 2021!

2023 even.... March.

There are several blacksmiths that are making different kind of axes for sale in Norway. You could try Jon Dahlmo at Verktøysmia, Øystein Myhre at Myhresmia, Terje Granås, Pål Lien, Jan Tommy Kirkholt, Knut Olav Dokken or Øyvind Klauset at Norheimsmia are some of them. You might have to tell them what kind of axe you want. The term Laftebile are usually describing a broad axe, relative ligth weight, for trimming the notches in log building work. The first type of special axes for this work are to be seen in the film: kzbin.info/www/bejne/b3nGoYttitGnb6s Older types of broad axes where usually made for hewing beams and they where made thicker than the more modern "laftebile". They are usually called "ryarbile", "ryarøks", "tæljebile" or "bjelkehoggarøks". Most of the blacksmiths I listed are making different kinds of axe models.

@@RoaldRenmlmo Thank you, extremely helpful. I also want a Tagelharpa from Norway too. I have a Jotul 601 and Wardruna, both amazing quality !

Thank you for your opinion. You are wrong about your main point that all ancient axes where made without punching. Metalurgical analyzes of period axes from around year 1000 in Norway show that puncing where common then (around year 1000). The methods, tools and material have changed many times during history. The blacksmiths are working with modern tools and modern materials to make the axe and we can consider this video to be the start of this process of their research on historical toolmaking. Some of the other axes they made for this projects where made by welding the axe head.

@@RoaldRenmlmo OK I will consider myself corrected :)

Thank you. The mill are from 1796 and have been maintained by the same family through 6 generations. I have been fortunate to learn from Arne that have this wonderful tradition.

Det er ulike tradisjoner rundt om i landet når det gjeld brenning av tjæremile. Dette er slik det ble gjort i Skoganvarre av Sverre Oppdal når eg var med. Det er ei ganske lita mile. I Målselv der eg bur var det også vanleg å legge på tekkingstorva før tenning, men fottorva ble lagt på etterkvart som det hadde tatt på. Også i Målselv var det vanleg å tenne mila nede, det er nok det som er mest utbreidd i Noreg.

Enig.

Lars det er flott at du liker filmen. Vi har prøvd å få med mest mogleg fagstoff om saga og korleis ho vert brukt. Det er ein film som kan sjåast fleire gongar for å få med alle detaljar.

Nei, det er lite smiing i denne filmen. Dessverre er det ikkje mykje tilgjengelig på youtube om smiing av golvhakar. ;-) Du kan sjå nokre av dei andre smifilmane eg har lagt ut på KZbin, slik som Spiksmide, Navarsmide og smiing av øks.

Sjur Jøkling Eriksen Takk skal du ha. Det er nok mogleg å kome på befaring, men saga er ikkje operativ for tida. Vi arbeider med meir dokumentasjon som beskriv det tekniske meir detaljert. Eg har skrive ein artikkel som tar for seg historia meir detaljert. www.academia.edu/22763335/Sagdrift_i_sju_generasjonar Her kan du også lese meir: tradisjonshandverk.com/fag/materialforstaelse-og-tradisjonell-bearbeiding/oppgangssag/

Fantastisk ❤

Hei, takk for det. Det er fantastisk å sjå handlaget og erfaringa din far viser i dette arbeidet. Eg har prøvd å finne ut meir om denne filmen og kome i kontakt med enten nokon i familien eller han som har produsert denne fine dokumentarfilmen. Min venn og smed Mattias Helje er heilt sikkert interessert i å vite om smia eksisterer framleis og om det er mogleg å kome på besøk for å sjå den.

finns smedjan kvar?

Hei. Grunnen til at eg barkar treet i denne samanhengen er at eg skal vise korleis det var vanleg å arbeide i tømmerskogen i tidlegare tider. Då vart tømmeret barka i samband med framkjøring av tømmeret og seinare til tømmerfløtinga. For å lette arbeidet med barkinga vart då nedste del av stammen barka medan treet står på rot. Det blir meir variasjon i arbeidsstillinger og hoggaren får varme opp kroppen litt før han byrjar med sjølve fellinga.