Ja, folk ble holdt som treller (eller serfer) i Norge før i tiden. "Serfdom" i Norge kan spores tilbake til rundt 1750. Selv om det ikke var serfdom i europeisk forstand, var det en form for sosial undertrykkelse hvor lavere klasse bønder måtte arbeide på hovedgårdene i bytte mot å bo der. Dette systemet var mest utbredt i de østlige delene av landet. En serf, også kjent som en leilending, var en person i middelalderens Europa som var bundet til jorden og tilhørte en herre. De var ikke slaver i tradisjonell forstand, men de hadde begrenset frihet og var forpliktet til å arbeide på herrens land i bytte mot beskyttelse og retten til å dyrke sin egen lille jordlapp. Serfer hadde noen rettigheter, men de var avhengige av herren og hadde lite mulighet til å forbedre sin sosiale status. Systemet var vanlig i middelalderens føydalsystem, hvor det var en hierarkisk struktur med kongen på toppen, etterfulgt av adelen og deretter serfer og bønder på bunnen.
@ogreunderbridge52047 күн бұрын
@@eldar-V Kan det anses forskjell mellom treller/serfer i forhold til husmannsplass/hagegnomer ?
@eldar-V7 күн бұрын
Ja, det er en forskjell mellom treller/serfer og husmannsplass/hagegnomer. Treller/Serfer: Disse var ufrie personer i middelalderens Norden, ofte tatt til fange under vikingtokt eller krigstog. De hadde ingen rettsstatus og ble behandlet som eiendeler. Trellehold var vanlig hos både høvdinger og gode bønder. Husmannsplass/Hagegnomer: Dette var en del av bondesamfunnet fra 1600-tallet til 1900-tallet, hvor husmenn leide små gårdsbruk eller husmannsplasser fra en bonde mot å gjøre pliktarbeid. Husmannsplassene var ikke sjølvstendige gårdsbruk, men del av bondens eiendom. Husmennene kunne ha litt jord eller ingen jord, og de kunne flytte husene sine hvis de flyttet.