Arendalsuka 2024: Bør dødshjelp legaliseres i Norge?

Journalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset, knytter refleksjoner om dødshjelp til sin egen fortid: «Hva om en velmenende hjelper spurte meg på mitt mørkeste i psykiatrien, som inneliggende pasient uten snarlige, om noen, utsikter til bedring? (…) Hva hadde jeg svart om valget var mer legitimt? Om det fantes en lovfestet, ryddig og ren utvei?» Hun konkluderer likevel med at dødshjelp bør legaliseres, men mener at det er en rekke spørsmål som bør gjennomtenkes: «Mitt ja til aktiv dødshjelp står fortsatt fast, fordi jeg ikke kan stå inne for et nei. Men grensedragningene er nødt til å debatteres. Grundig.»
Senneset møter palliasjonslege og medlem i Rådet for legeetikk, Siri Brelin, til samtale. Hun argumenterer slik i boken Dødshjelp i Norden: «Hvis utgangspunktet er at dødshjelp må tilbys for pasienter som lider uutholdelig ved livets slutt, kan det dermed hevdes at lindrende behandling fjerner behovet for dødshjelp.»
Innføring av «dødshjelp» diskuteres i en rekke europeiske land. Temaet har fått fornyet aktualitet etter at Spania og Portugal nylig har fulgt etter Nederland og Belgia, og legalisert dødshjelp. I denne samtalen vil vi gå til kjernen av uenigheten og stille spørsmål som: «Har en pasient rett til å dø?» og «Hvilke kriterier skal eventuelt ligge til grunn for å etterkomme et slikt ønske?».
I panelet:
Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten
Siri Brelin, palliasjonslege og medlem i Rådet for legeetikk
Samtalen ledes av Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening
Arrangører: Rådet for legeetikk og Menneskeverd