Arendalsuka 2024: Komplekse rehabiliteringsbehov: Tar vi utfordringen?

Arrangementet ble streamet direkte. Sendingen startet etter 21.40 minutter: Se detaljert program: www.arendalsuk...
Her kommer en oppsummering fra videoen:
Tydeligere ansvarsfordeling og bedre samhandling på rehabiliteringsfeltet
Vi har sviktet! Riksrevisjonens rapport om rehabilitering er drepende, sier Tove-Elise Madland fra Helse- og omsorgskomiteen. I en paneldebatt under Arendalsuka ble konkrete tiltak diskutert for å sikre pasientene likeverdig tilgang på rehabiliteringstjenester.
Pasientene har sammensatte behov
Dagens rehabilitering er langt mer enn kun fysikalsk behandling. Pasienter som har vært utsatt for alvorlig skade eller sykdom har ofte sammensatte behov. Psykologspesialist Anja Schanke Sundet står bak en undersøkelse om rus og psykiatri i somatisk rehabilitering. Den viser at 38 prosent av pasientene ved Sunnaas sykehus har psykiske lidelser i tillegg til fysisk skade når de blir innlagt. Angst, depresjon og ruslidelser er vanligst.  
Tilfeldigheter avgjør rehabiliteringstilbud
Pasientene lever et langt liv med skadene. Det betyr at de vekselsvis har behov for rehabiliteringstjenester og tett oppfølging både fra sykehus og kommunen de bor i. Det krever tett samhandling og kompetanse mellom nivåene i helsetjenesten for å sikre at hver enkelt får det rehabiliteringstilbudet de har behov for. 
Rehabiliteringskompetanse i de ulike helseregionene og kommunene er imidlertid ikke like sterk overalt. I februar 2012 leverte Riksrevisjonen en rapport som slår fast at det er tilfeldig om pasientene får det rehabiliteringstilbudet de har behov for. Nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012, sier spesialrådgiver Ingvild Tryggestad. Tiltakene har ikke gitt resultater og rapporten viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området. Dette blir understøttet i en rapport utført av Agenda Kaupang for KS.
Med dette bakteppet og regjeringens svar gjennom Nasjonal helse og samhandlingsplan, inviterte moderator Kathi Sørvig til debatt. Hun er klinikkleder på Sunnaas sykehus. Rundt bordet satt stemmer fra fag, bruker, brukerutvalg, kommune og politikk.
Har sviktet rehabiliteringsfeltet
Rehabilitering er helsetjenestens svakeste punkt, slo Lars Fjærli Hjetland, samfunns- og helsefagsjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke fast. Feltet har vært for lite prioritert over lang tid. Han opplever at politikerne sier mye fint og har gode intensjoner når de er i opposisjon. Men når de kommer i posisjon og må prioritere, da taper rehabilitering mot andre områder i helsetjenesten.
Vi har sviktet! Riksrevisjonens rapport er drepende, innrømmer Madland (A) i Helse- og omsorgskomiteen. Noen grep er tatt. Rehabilitering er nevnt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, helsefelleskap er etablert og det finnes mulighet for bevilgninger, men dette er på langt nær nok.
Kan spesialistene strekke seg lengre inn i kommunesektoren?
Viljen er der, men det ikke finnes noen «quick fix», sier Madland. Vi trenger en plan og økonomiske insentiv.
Ordfører i Gjøvik, Anne Bjertnæs (H), er opptatt av at stortinget må se på lovgivningen og pengesekken. - Slik lovgivningen er i dag er det vanskelig for kommunene å levere, sier hun. Ansvarsfordelingen må bli tydeligere.
Ingrid Njerve fra brukerutvalget på Sunnaas løftet utfordringen med å bli eldre med sykdommen. Det krever kompetanse som kommunen ikke nødvendigvis har, og det bekymret henne. Fra hennes ståsted er tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten helt avgjørende.
LHL tar opp det kommunale selvstyre. I hvor stor grad skal kommunene stå helt fritt til å tilby ulike rehabiliteringstjenester, spør Hjetland? Tydeligere ansvarsfordelingen og bedre samhandling er nøkkelen til å få til overgangene bedre. Definerte pasientforløp kan være en del av løsningen. Hvor langt i rehabiliteringsforløpene kan da sykehusene strekke seg inn i kommunene, etter at pasienten er skrevet ut fra sykehuset?
Må jobbe sammen
Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere om rehabiliteringsfeltet kan innrettes på en mer hensiktsmessig måte, ved å legge til rette for samhandling, tydeliggjøre oppgave- og ansvarsfordelingen og stille krav til nødvendige data.
Stortinget har bedt oss følge opp denne undersøkelsen og det skal vi gjøre, lover Tryggestad. Det er moderator Sørvig fornøyd med å høre. Her er det bare å brette opp ermene - dette skal vi klare sammen!