Ateisme, agnostisisme og humanisme

[@kattepungen]

Takk for mange flotte videoer! Hjelpsomt som foreberedelse til krle eksamen.

[@A011TheSecond]

God kveld. Ønsket bare å takke deg, atter en gang - ettersom videoene du har lagt ut har hjulpet meg til tre seksere som privatist, i henholdsvis historie, historie og filosofi, og religion og etikk. Takk skal du ha! Utrolig flott at det finnes lektorer der ute som bidrar med fantastiske læringsverktøy, slik som dette.

[@profnick]

Utrolig. Det er din bragd og vitner om en kjempeinnsats, og at jeg har kunnet hjelpe er deilig å høre. Gratulerer og lykke til videre i livet

[@hisirihwyd]

Hei. Kan du gi meg tips til hvordan jeg kan øve meg til eksmaen og hvordan du klarte å få med deg så mye informasjon? Jeg har også eksamen i disse fagene!

[@A011TheSecond]

@@hisirihwyd I Vg2 hadde jeg 12 eksamener som privatist ved siden av skolen. Jeg gikk mye tur og snakket med selv om tematikken, også hadde jeg alltid videoene her gående i bakgrunnen dersom jeg gjorde andre ting. 😊 Lykke til!

[@profnick]

Se hele spillelisten for religion og etikk her: kzbin.info/aero/PLu3biFb8c1gsowVa1Nu917_yyZEhAzAmY

[@EmapMe]

Er det mulig å være agnostiker og religiøs, eller innebærer det å være agnostiker at man er ateist? Slik jeg har forstått det innebærer begrepet agnostisisme oppfatningen av at man ikke kan vite om det finnes noen Gud eller ikke. Hvordan er forresten menneskesynet og etikken i sekulær-humanismen sammenlignet med andre religioner?

[@profnick]

Her går jeg for den mer late definisjonen av agnostisisme fordi det er den som brukes i praksis, der selverklærte agnostikere (som det er mange flere av enn selverklærte ateister) kun innrømmer at de personlig ikke vet om Gud/guder finnes. Den opprinnelige definisjonen av agnostisisme, som du sier, er faktisk troen på at INGEN kan vite om Gud/guder finnes, at det er utenfor menneskelig kunnskap. Protagoras, som levde før Sokrates, var den første som formulerte agnostisisme. Ordet er gresk og betyr noe sånt som "ingen kunnskap". Kan man være agnostiker og religiøs samtidig? Jeg antar at det er få som vil kalle seg begge deler, men slik jeg ser det vil de fleste moderate religiøse mennesker være agnostikere i praksis, altså at de kan innrømme sannheten om at de ikke har noen kunnskap om Gud faktisk eksisterer, og at det er derfor man kaller religion en tro og ikke en viten. Hvis du tror (på Gud) uten å vite, er du en agnostisk teist, men det er ingen som kaller seg det. Dette er veldig forskjellig fra de religiøse som påstår at de har kommunisert med Gud og vet at deres religion er den rette. Innebærer det å være agnostiker at man er ateist? Her er det flere ting som kan sies. Som vi har sett skal det være mulig å tro på en religion uten å vite om den er sann, men de som kaller seg agnostikere tror vanligvis ikke på noen religion. De er irreligiøse, men mer enn det er de i praksis ateister dersom de ikke tror på noen guder. Heller ingen anonym skapergud som deister tror på. Ordet ateisme er fra gresk og betyr noe sånt som "ingen guder". Selverklærte ateister er gjerne agnostiske ateister, mens selverklærte agnostikere, som antakeligvis for det meste er ateister i praksis, vil vanligvis IKKE kalle seg ateister, av diverse grunner. Begrepet ateisme har hatt en turbulent historie fordi det ble lenge forbundet med kommunistene, som eksplisitt ønsket seg et samfunn uten religion og forbød de fleste religiøse uttrykk. Så ateisme ble sett på som mer av en politisk statement om hva man mente om samfunnet og andre religiøse mennesker, enn bare at man personlig ikke trodde på noen gud. En mer naturlig forklaring på hvorfor så få kaller seg ateister (når det er så mange flere som gjerne må begynne å gjøre det), er hva begrepet ateisme i praksis innebærer. Ateisme betyr ikke at man ikke tror på noen guder bare fordi man ikke har tenkt noe særlig på det, men tvert imot at man har tenkt veldig nøye på det, og har gode grunner til å mene at alle religioner, og alle ideer om guddommer, antakeligvis er menneskeskapte. Agnostiske ateister er liksom eliten blant agnostikere, som har brukt mer tid på å la religionskritikk synke inn, og har mer selvtillit til å ta et standpunkt og være ekte skeptikere.

[@profnick]

Sekulærhumanismen har åpenbart en liberal, humanistisk etikk som fremmer frihet (dvs. liberale borgerrettigheter) og demokrati, med troen på menneskets verdighet, altså menneskeverdet. Dette er ikke unikt for sekulærhumanisme, men noe den deler med humanistiske strømninger som kan finnes i andre religioner, for Europas del særlig liberal kristen humanisme. De abrahamiske religionene har selvfølgelig det i seg at mennesket kan bli redusert til Guds slaver, skapt kun for å dyrke ham, og det vil være et motsetningsforhold mellom illiberale fundamentalister med denne holdningen, og de religiøse med liberale, humanistiske verdier. Når jeg bruker ordet illiberal her mener jeg at de ikke tror på frihet, som ordet liberal går ut på, i form av ytringsfrihet, religionsfrihet, osv. Liberalisme og frihet henger nødvendigvis sammen med menneskeverdet, som er stikkordet i humanismen. Men det går selvfølgelig an å være tilhenger av en hvilken som helst religion og samtidig være liberal, og de som er det vil ikke si at det er to motstridende ting, men at de tolker sin religion i retning av humanistiske verdier med troen på menneskeverdet og menneskelig frihet. Ideen om mennesket som skapt i Guds bilde, for eksempel, kan trekkes i den retningen. Fundamentalister har bare en annen tolkning av sin religion.

[@A011TheSecond]

Hei! Jeg skal opp i muntlig privatisteksamen i faget "Historie og filosofi 1" i slutten av semesteret, og ettersom mye av pensum i det faget overlapper med pensum du har gått igjennom i henholdsvis historie- og religionsvideoene dine, lurte jeg på om du har noen råd, eventuelt forslag til hva jeg bør lese på osv. //Elev

[@profnick]

Godt spørsmål. Jeg har ikke undervist i historie- og filosofi så jeg er ikke så kjent med problemstillinger derfra, men etter en kjapp titt på kompetansemålene ser jeg at det er en del historie du må ha oversikt over, dvs. du må vite om dem: oldtiden, antikken, middelalderen, renessansen, reformasjonen, den vitenskapelige revolusjonen, opplysningstiden, den industrielle revolusjonen og -ismene + kunst og tenkning i romantikken. Men med vekt på stat og filosofi, riktignok. De -ismene som blir spesifikt nevnt ser jeg er rasjonalisme og empirisme (som jeg forklarer kort i min video om "filosofi i moderne tid"), og de politiske -ismene liberalisme og marxisme. Mitt forslag er bare å sørge for at du har den nødvendige oversiktskunnskapen slik at du i hvert fall ikke skulle blande noen av de historiske periodene, og gjør deg kjent med hvilke filosofiske eller politiske tanker som dukket opp i hver av dem. Lag ett tankekart til hver epoke (bruk Mindmup.com) med gode stikkord eller kortfattede forklaringer. Kombiner gjerne videoene mine med boka (det er boka som er viktigst for deg her) og ta hver periode/epoke i tur og orden. Lykke til

[@A011TheSecond]

profnick Tusen takk!

[@thenicest3874]

Hvordan kan du være så flink til å forklare????!!! what's the secret?