Den lange taushet

Den lange taushet
Ikke fordi jeg har glemt ditt smil
har jeg tiet så lenge.
Jeg fryktet min sang skulde gå som en fil
over skjelvende strenge
og skjære de hulkende toner itu
som ingen har hørt uten du.
Ikke fordi jeg har glemt dine smil...
De begynte så stille,
som kom de fra himle bak blånende mil
for å se hvad du vilde.
Og møtte de ikke din sjel på sin vei
som bad dem å flyve mot mig?
Nei, ikke fordi jeg har glemt dine smil,
til det siste, det triste,
som vidnet om alt hvorom jeg var i tvil
og om alt hvad jeg visste.
- Men bare fordi jeg var redd for å gi
min lykke en hård melodi.
www.marxists.o...
www.nrk.no/nyh...
www-bib.hive.no...
www-bib.hive.no...
From johnmburt1960
The Long Silence
Not because I forgot your smile
have I been so long.
I feared my song should go as a file
over trembling strings
and cut the tearing tones
as no one has heard without you.
Not because I forgot your smile ...
They started so quietly,
as they came from heaven behind blinding miles
to see what you wanted.
And they did not meet your soul on their way
Who asked them to fly against me?
No, not because I forgot your smile,
to the last, the sad one,
as testified of all my doubts
and about everything I knew.
- But just because I was afraid to give
my happiness is a tough melody.