Den store AI-kulturdebatten - kunsten i det kunstige

Kunstig intelligens bruker vi hver eneste dag, og mulighetene innen AI utvikler seg hele tiden. Kunstig intelligens kan i dag lage nesten like gode bilder, tekst og musikk som oss mennesker. Vil fremtidens kunst og kultur bli skapt av maskiner, og ikke av mennesker?
ChatGPTs manglende evne til faktasjekk er kanskje ingen ulempe om kunstig intelligens er vår tids skald heller enn et leksikon eller en journalist. Men hva skal vi med kunstnere, forfattere og musikere hvis kunstig intelligens kan skape bilder, tekster, fortellinger og musikk av så god kvalitet? Hva betyr det for norsk kultur at AI-modellene er trent opp på engelskspråklige datasett? Hvem eier et AI-generert kunstverk: teknologene som trente opp AI-modellen eller personene som skapte bildene og tekstene modellen ble trent på? Vil vi lese AI-genererte romaner? Bør en AI-modell kunne få kunstnerstipend? Eller skal vi tenke på bruk av AI i kunst og kultur mer som et verktøy, ikke så annerledes fra en tekstbehandler eller en synthesizer? Kanskje det er samspillet mellom oss mennesker og AI-en som skaper ny og verdifull kunst?
Hvis AI-generert innhold har kulturell verdi, må det få konsekvenser for norsk kulturpolitikk, forlagsvirksomhet og stipender. Eller?
Professor på Universitetet i Bergen, Senter for fremragende forskning (SFF) i digital kultur, Jill Walker Rettberg gir oss en innledning til tematikken, setter oss inn i utfordringene, og viser aktuelle eksempler. Hun blir også akademisk side kick’er i den påfølgende paneldebatten.
Moderator: Sarah Sørheim
Medvirkende
Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister AP
Nikolai Astrup, stortingsrepresentant H
Jill Walker Rettberg, professor på Universitetet i Bergen
Per Egil Kummervold, Nasjonalbiblioteket
Birgitte Aga, leder innovasjon og forskning Munchmuseet, AI-aktivist og kreativ teknolog
Marius Watz, generativ kunstner og designteknolog i Capgemini Invent