Рет қаралды 13,636
Ludvig Karlsen forteller her om den første beboeren de tok seg av,
og hvordan Gud stadfestet at han var med og velsignet dette arbeidet.
Han skildrer hvordan han først ble veldig frustrert pga mye sinne og mye skjelling,
men at Gud lærte ham etterhvert at han også måtte tenke på det legemlige,
og ha omsorg for det.
Men det var en helt spesiell hendelse som snudde hele situasjonen:
Beboeren (Torleif) ba en bønn som han umiddelbart fikk svar på!
Virkelig en fascinerende historie!