Moddi - Kjerkegård ved havet

[@oletommysand2236]

En av det fineste sangene som er tapet her på berget... Teksten er så til ettertanke.. vakkert Moddi!!!! Ja de hadde ett liv de også den gangen...men hvem var de? Tanker de fleste gjør seg kanskje når man vandrer på kirkegården samme hvor det måtte være

[@cagroncel8287]

I learnt this song from Per Petterson's wonderfull novel "Til Sibir", thanks to him..

[@Wuzzy450]

Thank you NRK for giving us Moddi in Texas.

[@tassedaleqbayeltasseda6992]

Cette langue que Je ne connais pas est d une beauté venant de toi moddi .

[@skeetr4684]

Det gjør meg glad

[@golluuuum]

Denne er en favoritt!

[@LeaD2000]

Where can I get the (norwegian) lyrics? PS: Moddi, jeg elsker dine sanger

[@jsimon6019]

Sola flyt som gull i disen der vi styre inn mot land og finn ly førr nattebrisen me ei lun og sørvendt strand. Her gror skjørbuksurt i sainna lenger opp enn floa når, og fra støa finn eg stien mot en gammel kjerkegård. På ei stille midnattsvandring i ei nordnorsk natt i juni ser eg kors med navn og årstall mella reir med egg og dun i. Her går livet mot førrnying mellom gamle, glømte grave i en kort og hektisk sommar på en kjerkegård ved havet. Hit kom dem som stormen sparte, her ligg dem som gjekk og venta, dem som fall førr tæringssotten, dem som spanskesjuka henta. På de gamle, morkne merkan kan eg endå namnan lese, og eg spør meg sjøl: Kem va dem, dem som søv her under gresset? Kem va du, Elfrida Angel, som så kort et liv fekk låne? Fekk du dansa før du døe, 17 år og knapt en måne? Eller du, Andreas Hansa, va du av et folk eg kjenne? - Og med handa mot et gravkors høyre eg en båt som lende: Mainnemål i sommarkvelden, lyd av tunge åttringsåre, folk som dreg en kjøl mot sanda, løfte opp ei svartbredd båra. Og i sus av nattebrisen kan eg ane enkegråten der et likfølge passere etter stien ifrå båten. E det ekko av en salme? bibelord til trøst i nøa, vigsla mold mot kistelokket, steg som fjerne seg mot støa? Synet kverv og tankan klårne der eg våkne opp av transen, mens en flokk med svarte skarva segle inn i nattsolglansen. På den gamle kjerkegården, vendt mot ver og vinterstorma, ligg historia begrovven om et folk som havet forma. Her søng vinden sine salma i en hardfør, arktisk flora som slår rot og pine næring av den magre skjeillsandjorda. Men der lyse tiriltunge bak herakleum og karve, som ei helsing til de unge som en vedhard kyst fekk arve. Og i nord, mot nattsolbrannen, mumle havet sine minna, som en mollstemt orgelfuge under bratte gråsteinstinda.

[@vegardjakobsen5243]

did u make this?

[@hotpateita8847]

made*