Mossefilmene: Moss i arbeid og fest anno 1947 / Mossedagene 1947

Filmen viser Moss by gjennom historien, fra den spede begynnelse ved fossen som ga kraft til møller og sagbruk, til den moderne industribyen med 17.500 innbyggere i 1947. Den tar for seg næringsliv, bolig- og byutvikling, kultur og historie.
Viktige steder og severdigheter som vises er blant annet mossefossen, det gamle jernverket, Refsnes gods, Alby gård, Glassverket, Kambo mølle og boligområdene på Malakoff og Melhus.
Sentrale historiske hendelser og personer som nevnes er slaget ved Moss i 1814 med Christian Frederik og Wulfsberg, og kong Oscar IIs og andre kongeligheters opphold på Refsnes Gods på 1800-tallet.
Av moderne næringsvirksomhet vises blant annet Moss Jernverk, Moss Glasmagasin, Moss Mekaniske Verksted, C. Tybring-Gjeddes mek. Verksted, P. Petersens Cellulosefabrikk, Joh. Hansen Oljeklædefabrikk og Møllene ved fossen.
I tillegg gis glimt fra hverdagsliv, skole og fritid i Moss. Det vises barnetog og folkeliv på nasjonaldagene. Filmen avsluttes med Mossedagene og Kong Haakons besøk i byen i 1947.
Om mossefossen og den tidlige industrialiseringen:
Det fortelles at det hele begynte med fossen som skapte byen. Allerede på 1400-tallet ble vannkraften utnyttet til møller og sagbruk. Dette la grunnlaget for industrivekst og bosetning i området. På 1700-tallet ser man tydelig en oppbygging av bebyggelse, møller og sagbruk langs fossens bredder, slik det framstilles på et maleri fra denne tiden.
Om de historiske godsene og gårdene:
Flere av godsene og storgårdene rundt Moss har lange tradisjoner og spennende historie. Blant annet nevnes Refsnes gods, som på 1800-tallet var et samlingssted for kongeligheter som Oscar II. Alby gård med den praktfulle alléen tilhørte på 1800-tallet den kjente politikeren Jonas Anton Hjelm. Nordre Hovedgård eller "Davidsløkken" ble ifølge tradisjonen gitt som morgengave til en ung brud på 1700-tallet.
Om glassverket og annen industri:
Filmen viser hvordan det moderne næringslivet vokste fram i Moss på 1800- og 1900-tallet. Glassverket fra 1820 vises fram som en stor arbeidsplass. Også den unge cellulose- og papirindustrien, ved P. Petersens fabrikk etterlot seg store fabrikkbygg der hvor jernverket tidligere lå. Andre viktige fabrikker som vises er mekaniske verksteder, møller, oljeklædesfabrikk m.m.
Om krigsårene og gjenreisingen:
Under krigen var det varemangel og vanskelige kår. Likevel klarte glassverket å holde produksjonen gående selv gjennom de fem krigsårene 1940-45. Etter krigen var det stor boligmangel, men med blant annet de nye boligene reist av Glassverket for sine arbeidere, tok moderniseringen og gjenreisingen til. Kong Haakons besøk i 1947 markerte en ny optimisme og framtidstro for byen.
Gamle Mossefilmer nr. 1