Рет қаралды 30,530
Odd Børretzen og Alf Cranner samarbeidet på slutten av 70-tallet og laget forestillingen Hva er det de vil? som ble spilt på ABC-teatret i Oslo. "Mørkredd" er hentet fra deres forestilling og ble også utgitt på LP-plate.
MØRKREDD
Som barn var jeg meget fryktsom. Jeg var redd for en rekke ting. Kirkegårder. Fulle menn. Ukjente eldre damer, særlig om vinteren når de hadde mørke klær.
Vi hadde en smijern stålampe som jeg var redd for. Den sto forran vinduet og dannet en mørk silluett mot vårkvelden. Like før jeg sovnet fikk den horn og begynte å bevege seg frem og tilbake mens den vislet.
- Det er bare en lampe, sa de voksne. Det er vel ikke noe å være redd for?
Så slo de i smijernet for å bevise i hvilken grad det var en lampe. Som om det beviser noe som helst.
- Du er vel ikke redd for en stålampe? sa de.
- Nei, sa jeg.
Men det var jo ikke sant. Nå vet jeg jo, at naturligvis visste jeg like godt som de at det bare var en stålampe. Men hva så?
Jeg mener, det er grunn til å være redd for en stålampe som begynner å visle og bevege seg alt før du var sovnet. Det var umulig å vite hva den gjorde mens man sov! Det er dumt å ikke være redd når man vet man har en vanvittig smijernslampe gående omkring i rommet.
Når jeg nå hører, i mørket, en mann med trebein, på loftet, som går fram og tilbake med beinet hele natta. Da går jeg ikke opp på loftet for å se etter. Jeg går inn under dyna og blir der til morgenlyset har fjernet uvesenet. Det har jeg alltid gjort.
Men nå vet jeg, at hvis jeg hadde gått opp der, og sett at der var det ingen mann med trebein å se. Ingenting å se der. Også gått ned igjen og lagt meg, og så hørt mannen med trebein. Da hadde jeg visst at det var en usynlig mann med trebein på loftet. Hva er det som er så mye bedre med det?