Veldre sag 1981

Veldre sag 1981, produsert av Holmenkollen Filmteam

[@barkebaat]

Fin film! Liker at alle gutta på saga blir presentert ved navn; de gjorde nytte for seg i livet, noe som neppe kan sies om de mange velbehagelige og godt gasjerte liksom-jobbene som finnes i dag. Trelast må vi ha for å ha tak over hodet -- seniorkonsulenter med stort nettverk men vag kompetanse er noe mer av et luksus-fenomen :-)

[@HubertusSchaper]

Jeg jobbet for mange år siden på Sagbruket til Treschow Frtizöe.Larvik-mvh HCS.

[@barkebaat]

Her ska'ru få en historie: Da jeg var guttunge pleide familien å leie ei hytte på Brunlanes. Vi leide av en lokal kar -- Jørgensen -- som hadde plukka ut den beste hytte-tomta i mils omkrets. På toppen av et høyt svaberg, med utsikt over en løk-åker og Donavall-bukta. Vi leide denne hytta trofast hver sommer og Jørgensen holdt av fellesferien til oss. Første gang jeg var der var jeg i bleier, og siste gang var jeg 14. Etterhvert blei jeg kjent med en lokal gutt -- Sten-Olav -- på min egen alder som bodde i et hus far hans hadde bygd sjøl. Dét bar huset preg av. Far til Stenis het Olaf Larsen og jobba på saga på Treschow Fritzöe. En sommer da han kom for å hente oss på Larvik Stasjon mangla han hånda på venstre-armen ... var bare en stor bandasje ytterst på armen. Han fortalte at han hadde klart å få hånda fanga i barkemaskinen og sto og så på at den blei harva opp ... inntil han fikk tak i en kloss som han klarte å kaste på kameraten (som ikke hørte skrika hans i maskin-bråket bak hørselvernet) som fikk trykt inn nød-stoppen. Hele hånda blei gnagd bort, og så var den trygda i boks. Fikk inntrykk av at han syns det var et greit bytte. Min bardoms sommer-venn Sten-Olav blei vel egentlig små-kriminell og kjørte seg ihjæl i ung alder. Sjøl blei jeg møbelsnekker og det hender jeg bestiller materialer fra Treschow Fritzöe -- da tenker jeg alltid på min døde venn og far hans. Hytta blei kjøpt av Kjell-Magne Bondevik (møkkamann! og dét er åpenbart arvelig!) og pussa opp til den ikke var til å kjenne igjen. Og alt vi har igjen er minnene. Lev vel, min ukjente venn!