Norsk tidlig moderne tid, 1536-1814 - Oversikt

[@Tavylizia]

All informasjonen du oppgir, gjør eksamen så mye lettere. Takker nok engang for at du har giddi og tatt dæ tid til å lære åss! Privatist Tiril takker og bukker =)

[@mariuskjaervoll9748]

du er faktisk så god til å gi informasjon du er tusen ganger bedre enn læreren min tusen takk du hjalp meg sykt mye til denne prøven

[@MrToryStory]

Takk for informativ video!

[@Seonixxxx]

Meget oversiktlig video!

[@rayshih715]

Var det sant at Sverige under Napoleonskrigen var opprinnelig på Danmark-Norges side, og etterpå signerte Karl Johan en traktat med tsar med sikte på å overta Norge og oppgi Finland?

[@profnick]

Det var veldig mye som skjedde i napoleonskrigene med skiftende koalisjoner, og jeg kan ikke alt utenat. Sverige mistet i hvert fall Finland til Russland i en krig i 1809 (da Russland var på Napoleons side, mens Sverige ikke var det). I 1810 var kun UK, Spania og Portugal fortsatt i krig mot Frankrike, og da valgte Sverige Jean-Baptiste Bernadotte til kronprins med navnet Karl Johan (han styrte i praksis som regent, og ble konge i 1818), slik at de kunne blidgjøre Napoleon. Han var jo en av Napoleons største generaler, og dessuten var hans kones søster gift med Napoleons bror. Karl Johan var likevel ikke lojal mot Napoleon, fordi i henhold til Napleons "kontinentale system"/fastlandsblokaden skulle ikke Sverige handle med UK, men det gjorde de (fordi det var viktig for Sveriges økonomi). Napoleon krevde at Karl Johan erklærte krig mot UK, men denne krigen var bare på papiret, og de fortsatte å handle med dem. I 1812 (før invasjonen av Russland), invaderte Napoleon det svenske territoriet Pommern (ligger langt nord i Tyskland), som fikk Karl Johan til å signere den hemmelige Sankt Petersburg-traktaten og inngå en allianse med Russland. Her gikk Russland med på at Sverige skulle overta Norge, men de var ikke i krig mot Danmark-Norge enda. Etter Napoleons mislykkede invasjon av Russland (som Sverige uansett ikke deltok i), begynte den sjette koalisjonskrigen 1813-14 der det raknet fullstendig for Napoleon, som måtte kjempe mot bl.a. Russland, Preussen, Østerrike, Sverige og UK. Da Sverige allierte seg med UK krevde de å få overta Norge dersom de hjalp med å slå Danmark, som de gjorde i januar 1814. UK deltok i Kiel-traktaten da Danmark-Norge var slått, ikke Russland. Så Sverige hadde allerede mistet Finland lenge før traktaten du tenker på, og lenge før de hadde sjansen til å overta Norge, og i mellomtiden, ca. 1810-12, var det ikke krig i mesteparten av Europa. Det var i denne perioden Sverige gjorde Karl Johan til kronprins og regent, og Sverige (i likhet med nesten hele Europa) deltok i fastlandsblokaden mot UK (en handelsblokade) som betingelse for å ha fred med Frankrike, selv om de faktisk fortsatte å handle med UK.

[@honestk7508]

Alt det der uten å en eneste gang nevne den viktigste personen… 😮 Velger å tro at du bare ikke var klar over det.. 🤞🏼

[@profnick]

Tenker du på Hans Nielsen Hauge? Av plasshensyn droppet jeg å nevne konventikkelplakaten, selv om jeg gjerne skulle ha tatt det med. Det er ikke mening at videoene skal erstatte lærebok og annen undervisning.

[@honestk7508]

@@profnick Takk for svar. Ja, Hans Nielsen Hauge kan umulig la være å nevnes når han og hans venner var et tydelig instrument på endringen av landet. Om jeg ikke husker feil var verdiene han forvaltet på toppåret 1804, på over 600 millioner. 1000 bedrifter sies å ligge i kjølvannet av hans virke. Det er ingen person i «morderne historie» som har hatt større impact enn HNH. I tillegg til mange av de som var tilstede på Eidsvoll 1814 var hans venner. Så tatt det i betraktning syntes jeg det blir mangelfullt og misvisende å hoppe bukk over en slik signifikant aktør. Du nevner lærebok og annen undervisning. Hvem sin lærebok tenker du på? Virker for meg at den er tilgjort og bevisst unnlater essensiell historie i Norge. Takk for svar 😊

[@profnick]

Jeg vil tro alle lærebøkene i historie på videregående nevner Hans Nielsen Hauge. Videoene mine pleide å ha 15 min. som maksgrense, så jeg var nødt til å være selektiv og la elevenes lærebok ta resten. Konventikkelplakaten skulle jeg gjerne ha nevnt. Den er fra 1741 og sier noe om mangel på religionsfrihet i enevoldstiden, dvs. den forbød lekfolk (folk som ikke er prester) fra å holde religiøse møter (eller konventikler) uten prestens godkjennelse. Hauge var en lekmannspredikant som nettopp holdt slike møter og dermed brøt loven på sine reiser fra 1797-1804, da han fremmet lekmannskristendom på bygda i tillegg til at norske bønder skulle starte næringsbedrifter ut fra et kristenpietistisk syn på økonomi. Han satt i fengsel nesten kontinuerlig fra 1804 til 1814. Denne loven ble faktisk ikke avskaffet før 1842 (det var bare tre haugianere på Eidsvoll i 1814), så konsekvensene av hans virke ligger etter perioden som denne videoen handler om. Vekst i lekmannskristendom og industrialisering er temaer som er mer sentrale på 1800-tallet i norsk historie. Derfor var det ikke essensielt å nevne haugianerne bare helt på slutten her i en video som handler om politiske endringer og trekk i samfunnet på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Da lar jeg heller boka ta det. Om jeg hadde unnlatt å nevne reformasjonen eller eneveldet i en video om Danmark-Norge derimot, dét ville ha rart.