Dette tilsvarer altså omtrent veien som åpnet mellom Kristiansand og Grimstad, i 2009, bare litt smalere (20 vs. 19 meter). Spørsmålet er jo om denne reduksjonen egentlig har noe å si med tanke på naturinngrep ved bygging av ny vei (og andre store infrastrukturprosjekter som f.eks. dobbeltsporet jernbane). 10 km/t mindre dimensjoneringshastighet har trolig en mye større påvirkning på inngrep enn det et fravær av full veiskulder på 2,75 meter har. Men inngrep i uberørt natur blir det uansett. Ulykken ved den splitter nye E 18 ved Arendal viser med all tydelighet nødvendigheten av full veiskulder, så hvorfor spare på dette når inngrepene først gjøres? Om en viste noen et bilde av naturinngrepene på nye E 39 vest for Kristiansand anno 2022 vs. naturinngrepene på E 18 øst for Kristiansand anno 2009 så tror jeg ingen ville sett forskjellen. (Forskjellen er 23 vs. 20 meter skulder til skulder). Den endelige veibredden har veldig lite å si for de totale naturinngrepene, som ofte strekker seg 10-20 meter til hver side av veiskulderen. Dimensjoneringshastighet har derimot en større virkning og selvsagt vil det også være forskjell på utslipp av mikroplast og andre partikler når hastigheten senkes med 10 km/t.
@danielval46162 жыл бұрын
De fleste land har 130 som standard fartsgrense på motorveien. 110 bør absolutt være ett minmum
@thorsteinj2 жыл бұрын
@@danielval4616 Poenget til Nye Veier er jo at veibredden har mye å si på areal spart. I teorien er det jo mindre areal som blir _asfaltert_ men arealet (veiskulderen) som endevendes i prosessen (og dermed like gjerne kunne blitt fundamentert og asfaltert mtp. sikkerhet) er antageligvis akkurat det samme. Når det derimot gjelder hastighet har de et godt poeng, det er dyrere å bygge for 110 km/t og enda dyrere for 130 km/t (pga. linjeføringen/tilpasning i terrenget). Spørsmålet er jo hvordan ekstrakostnaden (det være seg veibredde eller dimensjonerende hastighet) skal finansieres. For min del er det bedre å bygge en vei med ordentlig og sikker veiskulder når man først bygger. Når det er sagt så kommer jo ikke Nye veier med disse konseptene ut av det blå, det er jo ikke akkurat blitt gratis å bygge i det siste.
@aby2828 Жыл бұрын
E18 ved lysaker som har 60 😂
@thorsteinj Жыл бұрын
@@aby2828 Det er vel 80 der på gode dager men hva er vitsen med det når en kan kjøre dobbelt så fort med tog i tunnelene på Askerbanen?
@aby2828 Жыл бұрын
@@thorsteinj ja akkurat! Og nei det er ikke 80 på gode dager, fartsgrensen er faktisk 60 pga anleggsarbeidet og det rr helt håpløst å prøve å kjøre kjappere
@12388753Ай бұрын
Dette med naturinngrep kan jo sies å være nok en fordel med å legge mer av veien i tunell.
@shift4033 Жыл бұрын
Det blir for smalt og for dårlig oversikt. brede veiskulder og dobbelt autovern i midten med lysstolpe. Standard på Østlandet. Dette er dårlig løsning for tungtransporten og bygg for fremtiden. Fartsgrensene økes og trafikken økes, så bygg veien for dette.
@Carnagemode5 ай бұрын
hva har bredden med fart å gjøre? Blir jo samma bredde på kjørefeltet så ser ikke hvorfor farta må senkes. Patetisk
@sjokomelk3 ай бұрын
Det er kurvaturen på veien som bestemmer dette. Når man lager "smart firefelt" så åpner man for mer svinger og høydeforskjell. Da blir veien mindre oversiktlig, og fartsgrensa må settes ned. Det Nye Veier foreslår her er den gamle Arbeiderparti-metoden med å bygge veien for dårlig i dag, for så å måtte bygge ny vei igjen om 20-30 år. Man velger å ikke fortelle om ulempene med lavere fartsgrense. De fleste folk forstår ikke at en vei med 110 må være mer eller mindre paddeflat og uten stigning, og med lange, slake kurver. Denne typen vei er også mest effektiv og best for langtransport, siden lastebilene kan ligge i 80 uten belastning og bakker.