Velferd, ulikhet og demokrati

Kan vi se en utvikling hvor sosial ulikhet ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring?
Stemmer teller, men ressurser avgjør?
I hvilken retning utvikler de nordiske velferdsstatene seg? Noen mener vi ser en utvikling mot social division of welfare, som kan by på demokratiske utfordringer.
"Stemmer teller, men ressurser avgjør", skrev Stein Rokkan for 60 år siden. Er vi inne i en utvikling hvor stemmene vil telle mindre og ulike former for økonomiske og politiske ressurser vil telle mer for utformingen av velferdsstaten? Kan vi se en utvikling hvor en mer sosialt differensiert velferdsstat ikke bare blir en velferdsutfordring, men også en demokratisk utfordring?
Blir økonomisk ulikhet politisk ulikhet?
Økende sosial og økonomisk ulikhet kan også føre til ulikheter i mulighetene til politisk deltagelse. Dette kan få konsekvenser for utviklingen av velferdspolitikken. Som eksempel så har antallet nordmenn med privat helseforsikring økt drastisk de siste 20 årene. Hvilke sosiale og politiske konsekvenser kan en slik endring tenkes å ha? Dersom en dominerende del av de økonomisk velstående ordner seg med private helseforsikringer så kan en hypotese være at de samme gruppene, og politisk valgte representanter for disse, vil ha mindre interesse for å sørge for gode offentlige, skattefinansierte velferdsordninger.
Den nordiske velferdsmodellen
Gjennom de siste 50 årene har samfunnsforskere bekrevet og analysert ulike velferdsstatsmodeller. Et banebrytende bidrag i denne forskningen var Gösta Esping-Andersens The Three Worlds of Welfare Capitalism (1990), der han på grunnlag av empiriske analyser skilte ut en sosialdemokratisk velferdsmodell som den mest omfattende, universalistiske og likhetsorienterte blant vestlige velferdsstater.
Hyppig brukte alternative begreper for "Den sosialdemokratiske modellen" er "den skandinaviske" eller "den nordiske modellen" - dels for å markere at mange politiske krefter utover de sosialdemokratiske partiene, både historisk og i nyere tid, har vært delaktige i utviklingen av de nordiske velferdsstatene til den form de har i dag.
Utjevning av livssjanser
De nordiske, som andre, velferdsstater er under kontinuerlig endring. Velferdspolitikk kan ha mange formål. Et viktig mål i den nordiske velferdsmodellen har vært utjevning av livssjanser.
Hvor står den nordiske velferdsstaten i dag? Hvor går den?
Ole Torp leder debatten
Innledere
Gösta Esping-Andersen er sosiolog og regnes som en av Nordens viktigste velferdsforskere. Han er professor ved Pompeu Fabra-universitetet i Barcelona. Hans bok The Three Worlds of Welfare Capitalism (1990) har vært banebrytende innen velferdsforskning.
Jana Birke Belschner er postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på politisk representasjon blant unge.
Joakim Palme er sosiolog og statsviter. Han er professor ved Department of Government på Uppsala universitet.
Ann Helen Bay er professor ved fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet. Hennes forskningsinteresser er blant annet velferdspolitikk og velferdsforvaltning.
Christian Haugen (FrP) er byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen kommune.
Stein Kuhnle er statsviter og professor emeritus ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket på velferdsstatens utvikling, og er forfatter av en rekke bøker med velferdsstaten som tema.
Ruth Grung er tidligere stortingspolitiker for Ap, og var byråd for arbeid, sosial og bolig i Bergen fra 2021-2023.
Møteserien Demokratiets tilstand 2023 er støttet av Bergesenstiftelsen og Fritt Ord.
Møtet ble holdt på Litteraturhuset i Bergen 29.11.23.