Preken 22. mars 2020 - Sunniva Gylver

[@fagerborgmenighet8654]

Prekenen i tekstformat: Kjære alle sammen, der dere er. La oss være kirke sammen, selv om vi ikke kan samles. Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Midt i avmakt, uvisshet, sårbarhet og frykt. Midt i det vi kan oppleve som verdifullt, lærerikt og håpefullt. Midt i alt som er. Nåde være med dere. I dag er det Maria budskapsdag, egentlig en festdag midt i fastetiden. Dagen da en gjennomsnitts ugift tenåringsjente fra en fattig anonym landsby får englebesøk og får vite at hun skal bli mor til Guds sønn. Jeg antar det må ha vært en ganske overveldende opplevelse, på godt og vondt. Bibelen beskriver imidlertid Marias respons som både ydmyk og revolusjonær glede, i verdens aller mest berømte lovsang: Magnificat. Den leses, resiteres og synges over hele verden, hver eneste dag. Den har inspirert Monteverdi, Bach, Vivaldi, Rachmaninoff, Arvo Pârt og mange flere av verdens fremste komponister. Hovedmotivet i Marias lovsang går igjen i mange, mange troserfaringer som er nedskrevet i Bibelen: Erfaringen med en Gud som har valgt side i den konflikten som har gått gjennom hele historien; konflikten mellom de rike og de fattige, de herskende og de undertrykte. Gud står på småfolks side, der makten undertrykker og skaper urett. Sangen ble forbudt som prekentekst i Guatemala under militærdiktaturet, fordi dens revolusjonære kraft var for stor. Prekenteksten i dag er nettopp englebesøket hos Maria; forspillet til lovsangen. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1.kapittel: «Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» Slik lyder det hellige evangelium. Ingenting er umulig for Gud. Jeg tror det er sant; det er vel noe av det som kjennetegner Gud. Samtidig har troende mennesker til alle tider erfart at det ikke betyr at vi blir spart for vonde og onde ting og ubesvarte hvorfor. Noen klarer å hvile i at Guds allmakt betyr at det er en mening med alt, selv om vi ikke ser den akkurat der og da. Andre av oss klarer ikke å tenke helt sånn; ikke at det er en mening MED alt, men at Gud kan skape mening I alt; midt i alt som skjer av både gode og onde ting. Akkurat nå er mange av oss reddere enn vanlig på grunn av korona-pandemien, enten vi frykter for egen og andres liv og helse, økonomisk kollaps og arbeidsledighet, karantene i utrygge hjem, ensomhet eller generell framtidsangst. Verden har alltid vært full av både fantastiske og forferdelige ting, men det rykker ikke alltid så nært på oss i Norge. Noen blant oss er vant til krevende hverdag og kjenner alltid på denne sårbarheten, uvissheten og mangelen på kontroll, men nordmenn flest gjør ikke det. Kanskje må vi i større grad forsone oss med at sånn ER livet - så sterkt og så skjørt på samme tid. Jeg kjenner på det. Vi får sikkert ulike tanker av Marias englebesøk og lovsang. Her er de tre tingene jeg stoppet opp ved i dag: 1. Marias lovsang er lovsang nedenfra. Ære være Gud på gata og i slummen! Den må fortsatt utfordre meg radikalt på hvordan jeg som globalt sett steinrik bruker og forbruker mine penger, tid, oppmerksomhet, talenter. Koronakrise rammer som alle andre kriser aller hardest de som er hardest rammet fra før. Kriser kan hente fram både det beste og det verste i oss. Det kan være fristende å la frykten og egoismen råde, men Marias lovsang viser oss en annen vei. De tomhendte mettes her med gode gaver, mens de rike skal sendes tomhendte bort; kanskje fordi betalingskort, kalender, hode, hender og hus er så fulle av ting allerede, at selv ikke Gud fant noe å gi? Hvordan bekjenner jeg en rettferdig Gud i en blodig urettferdig verden, som nok ikke blir mindre urettferdig av en pandemi? 2. Som menneske og prest i ett av verdens rikeste land, som stadig kåres til verdens beste land å bo i, spinner jeg videre på Marias lovsang og løftet om at den sultne skal mettes med gode gaver. Jeg tenker på ulike typer sult som finnes i mitt eget liv og som jeg møter i menigheten min: Sult etter fellesskap og gode relasjoner, sult etter lindring fra fysiske og psykiske smerter, sult etter tro og håp. Sult etter anerkjennelse, etter å få bidra med det man kan. Sult etter litt romsligere økonomi midt i havet av velstand, sult etter et godt forhold til kropp, etter å få legge fortidens traumer bak seg. Jeg tror at Gud ønsker å møte også den sulten med gode gaver. Hvordan kan jeg ta i mot og gi videre Guds gaver i min hverdag? Hvordan kan jeg gjøre det med de begrensningene vi har akkurat nå? Hva skjer med vår sult i møte med pandemien og måten den preger oss på? 3. For meg er Maria, slik jeg møter henne i denne fortellingen, et forbilde. Marias ydmyke lydighet hindrer henne ikke i å si frimodig ja til et ekstremt prosjekt, og tro på at Gud gjør store ting gjennom henne og at «alle slekter skal prise henne salig». Hennes radikale lovsang starter ikke i verken forbruk, økonomi, politikk eller miljøvern, selv om disse tingene er store og viktige nok. Hennes lovsang starter med takknemlighet for Guds inngripen i hennes liv. Skal vi som troende og som kirke orke å ta grep i møte med all verdens store utfordringer, trenger vi å drives av kjærligheten, håpet og opprøret, mer enn av dårlig samvittighet. Vi trenger å drives av troen på at Guds kjærlighet er større og sterkere enn alt som truer og overvelder. Vi må forenes med Jesus i kampen for livet i vår verden. En del mennesker jeg møter har hatt vonde erfaringer av destruktive religiøse fellesskap og en farlig forkynnelse som krever blind lydighet og underkastelse. Marias lydighet og ydmykhet virker annerledes. Den gode lydigheten og ydmykheten er forankret i en tro på at Gud alltid møter oss med nåde, og et selvbilde der vi ser oss selv med Guds blikk: skapt, elsket, fantastisk mirakel og synder. Vi blir alltid møtt med nåde. Vi må bare tåle at vi trenger den og tro at vi er verdt den. Tåle at vi trenger den eller tro at vi er verdt den. Som den danske poeten Helle Søtrup sier i sin vakre oneliner av et dikt: «Knelende blir allting større. Også jeg selv.» Lær av Maria. Velsignet Maria budskapsdag - midt i alt som er. Velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.🙏